- Inuitter -
Et samfunn under press
"It must [...]be the bounden duty of civilised nations who come into contact with the Eskimo, to safeguard them against contaminating influences, and by laws and stringent regulations protect them against the many perils and evils of so-called civilisation. [...]
My sincerest wish for our friends the Nechilli Eskimo is, that civilisation may never reach them."
Roald Amundsen
I 2018 seilte vi med Infinity gjennom Nordvestpassasjen. Mens vi seilte fra Alaska gjennom Canada til Grønland hadde vi flere møter med lokalbefolkningen. Vårt tetteste møte var i Cambridge Bay på Victoria lsland i Canada, hvor vi fikk et lite innblikk i hverdagen. Vi møtte folk som var stolte av sitt opphav, snakket om sin stammetilhørighet og lever så tradisjonelt som mulig. Men vi møtte også fattigdom, arbeidsledighet og håpløshet.
Siden de aller første sammentreff mellom europeiske oppdagelsesreisende og Inuitter var kulturen til Inuitene under press. Utstyret som skipene hadde med seg var av uvurderlig verdi. Våpen, metall, treverk og tau var ting som det var kronisk mangel på. Siden Inuittene ikke kjente til konseptet "eiendom" var det helt naturlig for dem, å ta med seg ting som vekket interesse eller de følte behov for.
Mannskapene på skipene derimot forsto dette som en kriminell handling og en krenking av gjestfriheten om bord. I tillegg vekket klesstilen, fraværet av skrift og fortæring av rått fisk og kjøtt følelsen av overlegenhet hos europeerne. Mange nektet til og med å anse Inuittene som mennesker i det hele tatt. Slik følte de nok en nødvendighet til å etablere "lov og orden" blant "de ville". Man manglet forståelse for at levemåten til Inuitene var den beste måten å overleve på i polare strøk.
"Vestliggjøringen" eller "kultiveringen" foregikk til sent i 1900 tallet. Et par forskere, som besøkte oss på "Infinity" en hel kveld, fortalte oss om en praksis til den canadiske regjeringen. Barn ble tatt ut av familiene sine og sendt til internatskoler hvor det skulle bli "folk av dem". Mange så familien sin aldri igjen.
I Europa funker samfunnet grovt sett etter følgende regler: Man har en jobb. jobben blir betalt og med disse penger kjøper man det man trenger for å overleve. Har man alt man trenger og har noen penger til overs, kan man spare noe til dårlige tider og kjøpe ting man har lyst på som for eks. smykke, godteri eller en hytte på fjellet. Dette systemet har utviklet seg i løpet av flere århundrer.
Inuitt samfunnet, som andre ur samfunn, fungerte i utgangspunktet uten jobb og penger. Det man trenger for å overleve, da snakker vi mat og hus, for å holde det enkelt, blir hentet direkte fra naturen og tilvirket med eget arbeid. Man drar ut og fisker med selvbygde kajakker og lager igloer av snø om vinteren og telter av skinn og bein på sommeren.
Det er ikke mer enn 120 år siden, at befolkningen i Cambridge Bay eller Gjøa Havn levde på akkurat denne måten. Roald Amundsen, som tilbakela Nordvestpassasjen som verdens første i 1905 beretter detaljert om hverdagen sammen med inuittene i Gjøa Havn.
Nå bor folk i brakker og kjøper maten sin i butikken. Det er vanskelig å få jobb i disse traktene. Mange menn tar fly til fastlandet for å jobbe i gruvedrift, andre er helt avhengig av hjelp fra staten. Særlig ungdommen sliter med å finne mening med utdanning og livet generelt. Hvorfor skal man gidde å slite i skolen hvis ikke man får jobb og pengene uansett kommer fra staten?
Men vi vil ikke bare svartmale livet her oppe.
Noe av det fineste vi så, var et kunstprosjekt. En lokal man lærer ungdommen å sveise, som er en veldig nyttig kompetanse i disse traktene. Så bruker de gamle oljetønner og motordeler (skrot finnes det nok av) og lager dyre skulpturer. Slik blir det tatt tre fluer med en smekk:
1 ungdommen lærer å sveise
2 de får en mulighet til å utfolde seg kreativt
3 nærmiljøet blir ryddet for en del søppel og skrot.
 |  |
|---|---|
 |  |
 |
Hvor enn vi kom kjente vi, at folk var stolte av sitt opphav. Det finnes museer og kulturhus hvor folkloren blir praktisert og det blir gitt ut bøker med historier og eventyr fra den nordiske mytologien. Mange bruker sommeren for å flytte til hyttene sine midt i villmarka. Her bor de under svært enkle vilkår og bruker 24 timer med dagslys til å fiske, jakte, tilberede fangsten sin og gjenforenes med naturen.
 |  |
|---|---|
 |
Til ettertanke
-
Hvordan kunne man hjulpet befolkningen istedenfor å direkte betale ut penger?
-
Amundsen ønsket seg at sivilisasjonen aldri når inuittene. Tror du at folk ville hat det bedre i dag om de ikke hadde hat kontakt med "sivilisasjonen"?
-
Hva mener Amundsen egentlig med "sivilisasjon"?